den med flest lavmælte intriger og skoleboller akkurat som de skal se ut, der veggene er grå og fulle av historier fra de velstående, der pelskåpene og perlekjedene har satt sitt spor og om muren kunne fortelle alt den visste hadde det fylt en hel bok, et moderne eventyr, Asbjørnsen og Moe bare 2015-versjonen, og ambassadefruene diskuterer mannens sidesprang med den nittenårige barnevakta, den unge piken som døtrene likte så godt, men ikke de, hun hora, ikke tro at hun får komme tilbake i DERES hjem sier de på et språk som alle forstår, men som de glemmer at jeg kan, der jeg sitter ved siden av og later som at jeg bare drikker kakao og passer mine egne saker og ikke hører at det han kanskje lå med søsteren deres også, og at hvis skilsmisse står på menyen har de ingenting igjen, absolutt ingenting, bare tre barn og en ulykkelig fortid, så det er like greit å bite tenna sammen og ikke se fremover og bruke dagene sine i den minste kafeen i Oslo, den i Gyldenløves gate, der kakaoen er varm og historiene er kalde og veggene holder på enhver hemmelighet.
Av Life of Oslo, 12. januar 2016
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
