André Bjerke sa det en gang i et av mine favorittdikt, det heter Berceuse og jeg oppdaget det i et Nemi-blad for lenge siden tror jeg, jeg satt på pikerommet og jeg hadde hele universet selvlysende i taket og leste med store øyne, diktet med stor D og det handler om at livet er en drøm og at vi alle er alene og kanskje skal vi aldri dø, men er det en ting som er så sikkert som stein er det at vi alle er alene
og så sa Mike Skinner det en gang i en av mine favorittlåter, den heter Empty Cans og er en del av CD-en jeg hørte på hele tiden tilbake da det faktisk fantes spillere man kunne spille CD-er på, og jeg liker sangen så godt fordi den starter så sinna, men slutter så fint, og den handler om en fyr som var på vei ned i grøfta eller gjørma eller noe men som endelig fikk litt lys på sine mørke tanker, og selv om man faktisk ikke kan stole på noen i denne verden så gjør det ingenting, ikke egentlig
og hvis du googler «alone» får du 861 000 000 treff, eller hvis du googler på norsk så er det ikke like mange treff, men 29 500 000 alene-sider på internett er da litt mer enn ingenting
og på bakken i Oslo, midt i Karl Johan, står det i Ibsens ord
og det er nok sant det, at alle er alene, sånn til syvende og sist, du kan stole på alle og ingen, men du dør alene og du lever alene, og selv om du til tider velger venner eller kjærester og har en familie som du aldri blir kvitt fordi de deler samme blod, så er det til syvende sist bare deg, deg selv, livet kan deles, det kan jo det, men alle er alene, de er det. Alle er alene og det er helt greit for hvis vi ikke tar vare på oss selv hvem skal egentlig gjøre det da?
Av Life of Oslo, 12. april 2016
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
