Hva er egentlig greia?

Livets største spørsmål.

Hva er egentlig greia? Du vet, den følelsen når du har kommet så langt inn i the feels og kanskje har åpnet deg litt mer enn du turte eller skulle eller sa til deg selv at du skulle og det er lenge siden sist du hadde det sånn med noen for det skal faktisk en del til. Tre måneder inn og plutselig blir alt det lille stort og alt det store lite, og å puste med magen – det er noe du har glemt. Så må du liksom begynne å kjenne på ting da, eller kanskje føle på ting også, for det gjør man som regel når man er inne i the feels, enda du skrev dette forrige gang du kjente på ting:

Dumpa enda en gang eller siste gangen kanskje og jeg er ferdig. Jeg låser meg inne (hjertet) og ingen får slippe inn du får ikke se meg / jeg ville jo bare tro på enhjørninger.

Og hva er egentlig greia? Skal du spørre han eller skal du la det ligge, og alle sier at han bare vil ligge, og gang på gang «glemmer» han at dere skulle henge, og så er det åpenbart bare sofaen man kan henge i siden hvis dere skal være ute blant folk så er dere ute blant folk eller så er han bare ikke så interessert i deg (det sier jo tross alt bartenderne på Karusell).

Men hva faen er egentlig greia? Og den naturlige refleksen er ikke å spørre vet du, for det ville vært kleint og helt legitimt, og nesten som en brekningsrefleks vil jeg påstå trekker du deg unna, inn – heia skilpadden liksom, late som ingenting ingenting si ingenting ingenting høre ingenting ingenting og kanskje drikke deg full og ligge med menn som ikke husker hva du heter, og det er kanskje den aller beste[verste] måten å glemme hva som er greia på.