Det er noe romantisk med tanken om å ha et sted som liksom bare er mitt, bare mitt, eller kanskje et som er vårt (se bort fra det faktum at jeg ikke har noen å dele «vårt» med. Et sted der jeg kan gå inn og bestille «det vanlige», mens jeg sender et anerkjennende nikk til de andre som også henger der like ofte som meg. Kall det gjerne en våt ønskedrøm eller noe, for det er lite annet jeg ønsker meg egentlig.
Så langt har jeg klart å få Angst og Perla, sånn nesten i alle fall, og nå er det Vespa som er neste på lista. Det lille stedet i min egen bakgård så å si, med god mat og fine lokaler og mennesker ikke minst. Så nå sitter vi her da, med hver vår mimosa i hånd, og sånn håper jeg det skal forbli.
Av Life of Oslo, 8. oktober 2016
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
