Det finnes et lite vannhull, eller jeg liker å tenke på det som en oase, en liten oase like ved parken jeg pleier å leke bort sommeren, Perla heter det og ja, det er virkelig en perle. For det som er greia med perler er at de er liksom litt bortgjemt, du må lete lenge, dypt, og er du heldig så dukker de opp. Og jeg – jeg er så himla heldig som får ha dette lille stedet rett i mitt nabolag.
Det var søsteren min som tok meg hit for aller første gangen, og jeg ble flau og det er flaut å innrømme det akkurat nå, for jeg burde nesten kommet på det selv. Og vi drakk Peruvian Cocaine og Brazilian Lady og bartenderen flommet over av historier og det var bare. Hjemme.
Så hvis du en gang befinner deg utenfor allfartsvei og trenger en liten oase, en pause, så synes jeg virkelig du burde søke opp Helgesens gate og la pilen på kartet vise deg veien hit.
PS: Denne spalten heter «Ukens utvalgte» og det er en kategori med ting jeg er spesielt glad i eller for den uken jeg skriver om de. Det skal sies at alle stedene jeg skriver om i denne lille bloggen er mine favoritter, noen setter jeg høyere enn andre, men alle har en spesiell plass i hjertet mitt. Denne gangen er det Perla som banker. Har du noen tips til steder? Legg igjen en kommentar da vel.
Av Life of Oslo, 17. desember 2016
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
