Jeg har tomme hender og et alt for stort hjerte. Hendene flettes sammen med morgendagen og fremtiden og livet jeg ikke har i dag og som jeg heller ikke vil ha, aldri meg, skriker jeg på byen, når vi drikker whiskey og jeg prøver å nekte for at jeg heller ønsker en armkrok og en gullrekke, musikken overdøver lengselen, men jeg ser nettopp deg der fremme, lyset er i veien, jeg blir blendet, men jeg ser. Konturene, skyggene, kontrastene, sammensetningene, du jeg ikke kjenner, men som lukter BLK Denim-parfymen jeg har til deg på badet. For jeg har ikke mistet den naive, skråsikre troa. Selv om tankene driver meg i retninger jeg ikke vil være, i en verden der alle kan se mine svakheter og ingen kan elske meg for det, vet jeg. For solen skinner over skyene og det er så klisjé, det, at noen kan tro på den store, ville kjærligheten, men den finnes, den må finnes, den skal finnes, jeg skal finne den. På hjørnet av Seilduksgata skal vi møtes, og vi skal gå i sola, og vi skal flettes sammen til ett, alene og sammen, for det er bare deg og meg.
Alene. Sammen.
Av Life of Oslo, 9. mars 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
