To uker av. På Cuba er det (nesten) ikke internett å oppdrive. Men det er strender, sol og varme. Det er amerikanske femtitallsbiler, sigarer og tonnevis med rom. Det er det perfekte avbrekket fra kalde Oslo, fra jobb, venner, fremmede. Det er kultur og familie. Men Oslo følger meg overalt, i hjertet og i hjernen og jeg lengter hjem. Jeg elsker rutinene, hverdagslivet, de stressa menneskene på morgenbussen når Ruter-kontrollørene stenger dørene, lukten av sjokolade fra Freiafabrikken på tirsdager, løpingen langs Akerselva for å få sommerkroppen på plass, selv om det egentlig ikke gjør noe. Jeg elsker bysyklenes klang, som musikk i ørene mine, trikkens drønn langs skinnene ned Thorvald Meyers gate, lukten av kaffe og kebab i Torggata lokker meg videre, gatekunstens avtrykk setter spor, og jeg går.
Så i morgen skal jeg sette meg på en sykkel, ha med nøkkelkortet til jobben, kjøpe en kaffe-å-ta-med og starte hverdagen igjen. Cuba er bare et minne, sommerfregnene er det eneste sporet igjen. Ferien er over, og jeg gleder meg.
Av Life of Oslo, 12. april 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
