Look up!

For himmelen er rett over meg.

Yuna synger om å være seg selv. Om å lete etter noe fantastisk. Og at himmelen er rett over oss. Tre år har gått siden jeg oppdaget denne sangen, men den er fortsatt på spillelisten min. I ny og ne triller tonene over høyttaleren hjemme, eller gjennom hodetelefonene jeg elsker, fordi musikken jeg hører på gjenspeiler sjela og tankene og livet og jeg vil ha med meg fantasien over alt jeg går.

Så da jeg gikk opp Løkka i stad og tenkte på helgen i Danmark og vennene jeg har og hvor fint det egentlig er i Oslo når det er sol og også når det er regn og hvor lett det er å smile til de man går forbi ble jeg vàr denne låta, den om livet og å elske drømmene man har ved siden av seg, og så ble jeg vàr kunsten på veggene og den blå himmelen og at den faktisk er rett over meg. Og at livet er akkurat som det burde være og at denne byen, denne fantastiske, skitne, romantiske byen, med heisekraner og fargede vegger og en fargepalett med mennesker er det eneste stedet jeg virkelig vil være akkurat nå.