Burrito-babes

Fordi vi fortjener det.

Å være tyve-noe i Oslo er hardt arbeid. Virkelig. Ved siden av jobb og Elixia og frivillige aktiviteter finnes hele universet hvis du bare leter. Det er kulturnetter og utekinoer og klubber og barer, konserter og musikk som strømmer, bassen rister, du finner alltid nye steder å spise, nye mennesker å møte, stilletthælene drønner og vi spiser opp verden. Helgene er vanligvis akkompagnert av alkohol og vakre venner og høylytt, ukontrollert latter. Byen er full av mennesker – noen jobber backstage på konserter, andre svinger seg på dansegulvet på Elsker, noen leter etter kjærligheten på Fisk og Vilt, mens andre finner den i technotunnelen i København. Kalenderen er alltid fullpakket, vinglasset heves høyt, vi feirer livet, svinger fra lysekrona og vi elsker det.

Pusterommet er sårt etterlengtet og en gang i ny og ne får vi nettopp pausen vi trenger. Jentegjengen kamuflerer det som søndagsklubben – dagen der vi debriefer helgen, snakker høyt og lavt om livet og penisstørrelser, drikker champagne på Bølgen&Moi, glemmer at uka er korte timer unna og prøver å huske hva som egentlig skjedde i går. Og vi ler. Som vi ler. Denne søndag intet unntak. Stedet denne gangen, derimot, var ikke på Briskeby, men midt på Løkka. Oslos navle kan man si, eller i alle fall rett rundt hjørnet fra der jeg bor. Mucho Mas dømmer ikke. Ei heller vi. Alt er lov, vi har ingen hemninger, dette er vår pause fra omverden. Vi enser ikke de andre gjestene, de ser oss, men vi har fullt fokus på hverandre. Jentene mot verden, burrito-babes med morsomme historier i hvert erme.

I morgen ruller verden videre, men i dag er det bare oss. Fordi vi fortjener det.