Hånd i hånd, bare at det gjør vi ikke, for det er flaut å være kjærester foran andre, vi får det til så bra i speilet hjemme, men med en gang vi møter verden skrumper vi sammen. Men leke gjør vi, vi går kleinturer, hopper tau med kjærligheten, kysser bak busker så ingen kan bry seg, kjøper dyr kaffe og leker at vi er voksne, store, vi betaler regninger og spiser smågodt til frokost og fnyser av alle andre. Vi tar på oss joggesko og går til Botanisk Hage, for det gjør både voksne og barn, vi vet ikke helt hva vi er, kanskje en mellomting? Selv om vi begge er åtteogtyve og jeg er åtte dager eldre enn han, eldst og visest sier de, men det er som regel jeg som er dum.
Dum, men flink til å le, det er han også, vi henter humor fra vår memoriserte vitsebok, de gamle historiene vi har fortalt alle andre alle ganger, men vi har ikke hørt hverandres enda, vi ler for nå, alvoret tar oss kanskje i fremtiden, men ikke nå. Nå spiller vi fotball i Oldemors Hage, selv om vi ikke får leke der, men vi leker alltid, ingen lek i Oldemors Hage men vi vet ikke annet.
Vi leker turister, sisten, boksen går men vi består, kanskje for alltid, kanskje bare for i ettermiddag, vi vet ikke, men vi ler for det.
Leker. Ler.
Av Life of Oslo, 25. oktober 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
