Opp i høyden..

.. ned i kjelleren.

Komplementære kontraster. Tilværelsen er ikke en kamp mellom sider, vi trenger ikke å være det ene eller det andre, verden er ikke stilt opp mot hverandre, vegg til vegg, jeg åpner en dør og lukker et vindu. Livet er mitt og jeg spiser opp alt det kan tilby.

Stilletthælenes drønn, etter-jobb-champagne på taket av Oslo, Etoile Bar og trange kjoler og leppestift og Restylane, blondert hår og det tok tre timer å se sånn ut, men de synger at de våknet slik, denne gamle kjolen, takk synes du vi er fine, vi bare slang det på, men det er Herve Leger og kjolen går ikke an å slenges på, den må åles på og koster fjortentusen kroner på en god dag.

Jeg står i vinden, sigarettrøyken krøller seg akkurat som håret til jenta i barkøen, jeg sier jente for hun ser ut som at hun er nitten, kort skjørt og høy stemme og rødvinsflekk på toppen, hun snakker om bloggen men vil bare bli likt, som alle oss andre, som meg, hvorfor vil du ikke like meg, jeg sendte deg jo en tekstmelding som du har sett men ikke svart på, jeg er ensom, men det bryr ikke deg.

Gløden brenner seg inn i fingeren min, den blå kamelen er ferdig og det er jeg også, jeg skal videre, for verden har ikke bare en side, hverken svart eller hvitt men full av farger, og apropos farger har jeg blitt lovet en grov aften på Blå. De droppet Miley, mens jeg drakk øl, for det er alt for meg, jeg trenger ikke vann og forelskelse i magen, alt jeg trenger er alkohol og en dyp bass. Hoetells rytmer forfører meg, jeg trekkes inn i kjelleren, dansegulvet er mitt, jeg eier ingen hemninger for livet er for kort til å være kjedelig.