Sangen går på repetisjon på spillelista. Razika fra Bergen spilles høylytt i Oslo. For det er nettopp det lungene har skreket og kroppen ledd og ristet ut de siste helgene, på de lange festene, ute på Jaeger på tirsdager, på vei hjem med kjærlighets- og promillerus i baklomma. De utallige tekstmeldingene jeg sender uten svar, de gangene vi skulle møttes men du dumpet meg, de sene kveldene med dine ubesvarte anrop klokken 03:48 og et ønske om å hoppe i senga, men ikke på den morsomme måten. Men nå. Ikveld. Ikveld hopper jeg i senga. På den morsomme måten, sånn som vi gjorde på bursdagen min, alle jentene, fordi det pleide vi å gjøre da vi var små. Kosesokker og boxeren med Supermann-logo er det eneste som dekker meg, bare at det burde vært Superkvinnen og bare at det burde følge med en kappe som kan draperes over skuldrene for det er sånn jeg føler meg. Jeg er ferdig.
Vær så god. Faen ta deg.
Av Life of Oslo, 2. mars 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
Comments are closed.
Marius
7. mars 2015Du får sikkert høre det ofte, men du skriver utrolig bra. Liker godt sammenflettingen av musikkreferanser, oslobeskrivelser og ‘noenogtjue’ års-kaos. Alt resonnerer veldig hos meg. Takk for en fin blogg, og håper du fortsetter å skrive i lang tid fremover.
Life of Oslo
9. mars 2015Utrolig koselig å høre! Jeg kommer nok ikke til å gi meg med det første, så det er bare å følge med :)