Om å skrive og sånn

Kanskje er det inspirasjon…

eller noe annet jeg mangler, men jeg skulle jo – jeg SKULLE jo – klare å skrive hver dag. Men det går tydeligvis ikke når livet er fullt av dårlig samvittighet. De menneskene jeg ikke ser ofte nok, jobben jeg ikke gjør bra nok, klærne som ikke vasker seg sjæl og alkoholmengden jeg inntar. For ja. Jeg sitter heller med en øl i hånda på Tamara sammen han fyren og snakker om livet og internett og kreativitet enn å skrible ned de rare tankene som surrer rundt i hodet mitt hele tiden. Og livet tar så stor plass i livet mitt, tenk! Jeg skulle så gjerne delt mer, oftere, høyere. Hardere, bedre, raskere, sterkere.

Dagens mål eller gjøremål kanskje overgår min gjennomføringsevne. Alt for ofte havner jeg på sofaen med en stor bolle hjemmepoppa popcorn og et glass rødvin, jeg døser av til «Millionær søker kjæreste» og glemmer litt det jeg egentlig holder på med.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil si med dette innlegget, unnskyld kanskje? Men så kommer jeg på at jeg skriver aller mest for meg selv, så hvis det er noen jeg skal si unnskyld til så er det meg og det kan jeg liksom ikke drive med hele tiden.