… sa han, og den gylne ringen satt på fingeren, den kosteligste, men det er ikke så farlig for verden brenner og hjemme finner han bare en brukt vagina og tre barn, så hun jenta han traff på Mediabar er minst godt nok for i kveld.
Men han glemmer. Han glemmer at hun svinger seg fra lysekrona hver kveld, og kjøper røyk og snus og kjærlighet i en omgang for livet hennes er en varig rus full av fremmede mennesker, men han tar henne på rompa og trekker henne inntil seg, for hun var jo så klar for det, hun smilte gjennom skeive tenner og hadde talefeil og var så søt, og han er jo tross alt snart sjef så hun skal bli med meg hjem.
Men han glemmer at verden brenner og ikke minst himmelen, og hun er så lei, jeg er så jævla lei, av å aldri nå opp, hvite menn pusher femti men ingen vil ha henne så hun ligger med han, hotell-lakenet gnisser men det går greit og alt hun tenker at det er minst like bra, men verden brenner og ingenting er glemt.
Av Life of Oslo, 17. desember 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
