Jeg snublet innom Arakataka i nyoppussede Torggata forrige torsdag, like før Elvelangs og en spasertur langs Akerselva. Osloby hadde gitt meg ti grunner til å besøke Torggata, og denne restauranten lå øverst på listen. Naturlig nok var mine forventninger til mat og service rimelig høye da jeg satte et par usikre føtter innenfor døra.
Min middagsgjest og jeg ble tatt i mot på profesjonell måte selv om vi ikke hadde bord. Vi måtte uansett gå før åtte, så det passet perfekt. En kelner og en hovmester vartet oss opp den korte timen vi spiste, med bortimot upåklagelig service. Det var alltid én av dem som hadde oversikt om vi ble tomme for mat og drikke, og de var begge veldig flinke til å beskrive maten og til å hjelpe oss med å velge.
Vi prøvde et par forskjellige retter – hele menyen består av småretter, og vi ble anbefalt minst tre retter for å fylle magesekken. Jeg valgte kamskjell, krabbe og lam, mens gjesten valgte kamskjell, kyllingvinger og and. Et bredt spekter med mat, med andre ord. Vi fikk begge kamskjellet først – som var helt hinsides. Denne retten satte standarden for mine forventninger for resten av kvelden. Krabben var veldig god, men vanskelig å spise. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk smake på bordpartnerens kyllingvinger mellom knekkeslagene og holdt nesten på å smelte. For en rett! Siste tallerkenen (henholdsvis lam og and) var for begge litt skuffende etter to meget gode retter, men mette og fornøyde ble vi.
Prisene er stive basert på min noe begrensede erfaring med fine restauranter i Oslo: 750 kroner for to (nydelige) glass med rødvin og tre småretter merkes på lommeboka, men ganen (og magen) var mer enn tilfreds.
Neste gang blir det kyllingvinger på meg også. For ja – det blir en neste gang.
Av Life of Oslo, 1. oktober 2014
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
