Kanskje er det klisjé at våre sosiale medier oversvømmes av blomsterbilder i disse dager. Kanskje er det noen der ute som rynker på nesa og tenker at det er teit å være en av disse, blomstermenneskene, uoriginale spredere av bilder hvem som helst kan ta. Kanskje stopper de ikke opp, men stresser videre, i sin egen grå hverdag, der hent i barnehagen og overtid og fem kopper kaffe dominerer. Kanskje har de aldri fått blomster selv, kanskje de ikke ser gleden i de små tingene, de som er gratis.
Synet av rosa blader som danderer asfalten, et lyst teppe med vårens forventninger et sted på østkanten av Tigerstaden. Syrinangen en ettermiddag i mai, med stødige hender på blomsterslang i en Oslo-bakgård. Kirsebærtrærne i Botanisk Hage som pynter opp himmelen og bakken og alle som er i nærheten. Barna som leker i fontenen i Birkelunden Park, mens de klamrer fast i løvetennene de plukket på vei hjem fra skolen. Rosa, hvitt, gult og blått, en ny nasjonalsang, vårens melodi.
Jeg vet ikke med deg, men jeg er en av de. Som sprer bilder alle kan ta, mens jeg smiler av at det endelig er vår.
Av Life of Oslo, 19. mai 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
