Tomhet. Den eneste følelsen i mellomgulvet er tomhet. Tomt. Ingenting. Hun trekker jakka rundt seg, gjemmer seg inne i sitt eget mørke, i sin egen usikkerhet. Hvor ble du av? Og hun søker opp synonymer for å få en forklaring, som om dette rotløse draget høsten har blåst inn i hjertet skal forsvinne. Det hjelper ikke, det…
det er noe med å være singel i Tindertiden denne utbyttbare epoken, der alle gutter er rasshøl og alle jenter er fitter og vi tomler oss gjennom en uvirkelighet med ett øye lukket og et hjerte på hold og jeg er så jævla lei og jeg elsker det for faen. han fyren var visst ikke…
Jeg faller. For fall er høst på norsk og jeg faller men jeg klarer ikke å reise meg og vi startet dagen med en kopp kaffe og et rundstykke og Tranen er minst like fin når den er Åpent Bakeri og det er du også. Og du forteller en historie om hvor tøff du var da…
Det er nok alt jeg trenger i livet. Kanskje på en gang til og med, for er det en ting man blir jævlig god på i løpet av niogtyve år på jorda og tre år som singel så er det hvitvin rødvin pils prosecco. Det eneste som mangler er et ligg.. Det, eller en fyr…
husker du den første gangen vi møttes.. jeg hadde de røde skoene på du vet, de jeg kjøpte i New York og du hadde et blått skjerf i hånda og du smilte, litt sånn skjevt og jeg savner deg. og jeg sover på sofaen for selv om det kanskje er to år og tre måneder…
Livets største spørsmål. Hva er egentlig greia? Du vet, den følelsen når du har kommet så langt inn i the feels og kanskje har åpnet deg litt mer enn du turte eller skulle eller sa til deg selv at du skulle og det er lenge siden sist du hadde det sånn med noen for det…
Jeg så deg i Markveien… .. du gikk rett forbi og du vinket til noen, jeg løftet hånden, du vet, en sånn flau salutt. Men det var ikke meg du vinket til, det var noen andre. Det var henne. Og hun sto der i sola med den lange kåpa som så ut som at den var…
Det var Sandra som sang det… … og jeg var ikke så gammel første gangen jeg hørte den så jeg trodde ikke helt på det, men jeg kom på sangen i går eller noe sånt, for jeg satt i sola i september og tenkte at sommeren kanskje var over, men det er fortsatt varmt, det…
En samling ord. Hvordan kan man ha tusen følelser i magen på en gang? jeg er ikke så god på dette med kjærlighet (det har jeg aldri vært) og jeg føler så himla mye og jeg blir så himla liten og alt jeg vil er at du skal holde rundt meg men det…
For hva skal denne teksten egentlig handle om? Skal den handle om en ung mann som har mistet sin vei og endelig er på vei hjem igjen? Eller skal den handle om en vei to elskere går sammen, hånd i hånd som elskere gjerne gjør? Jeg er usikker. Det eneste jeg vet er at jeg sitter på…
Rotløs danser. Hun er flyktig, som vinden gjennom et nyvasket dynetrekk. Sigarettrøyken er et gjennomsiktig lag rundt kroppen hennes, den forsøker å fange henne, holde henne fast til jorden. Men hun kan ikke fanges. Hun er fri. Og fredag blir til lørdag og kveldene – nettene – blir mørkere og rusen er like tung som eimen…
Du og jeg og en pakke sigg. Det er egentlig alt jeg trenger. Mange snakker om rikdom og status og forfremmelser og forlovelser, men jeg trenger ikke så mye jeg, ikke egentlig. Kanskje en venninne, en pakke sigg, et hav av samtaler og vitser, en bro, et gjemmested, to strikker i håret og en sensommeraften….
Det var noe med regnet, det visste hun. Et slags tilbakeblikk kanskje, til da pappa fortsatt levde og de teltet i hagen en sommerkveld. Den trommende lyden på teltduken i det himmelen åpnet seg, og panikken som spredte seg i magen da lynet flerret gjennom himmelen – så nær, så nær. Men pappa var der,…
vi ejer tiden, sier noen, i alle fall Karl Johans gate, men jeg er snart niogtyve og trodde at jeg skulle ha kjent hele verden før jeg fyller tredve minst reist til tre kontinenter samtidig som jeg studerte og ble best i alt eller noe for hva har jeg egentlig oppnådd liksom når venninna mi er skuespiller og…
Kanskje en ønskedrøm… for jeg skriver alltid om håpløs kjærlighet og vennene mine spør meg om hei, går det bra med deg og selv om jeg svarer ja ser jeg de misbilligende blikkene, for de tror ikke på meg og mange lurer på hvem han eksen egentlig er, eller kanskje hvem jeg skriver til for…