Ja til flere single søndager. Dagen derpå, bare at jeg ikke var ute i går, vanligvis rocker jeg dansegulvet eller baren eller tequilaen, men ikke i går, ikke i dag, jeg er alene, jeg bor alene, på hjørnet av Grünerløkka i min femtikvadrats perle, mitt eget gjemmested, jeg slipper ingen inn, med unntak av de…
Når drømmen blir et mareritt. «Alle mennesker er født frie« sto det på Grünerløkka Barneskole, skrevet i tjukk, blå fargestift av små barnehender. Tegningen var møysom, temaet gjennomtenkt, en stor jordklode og hender i alle former og farger, hånd i hånd på tvers av menneskegrupper, for alle mennesker er født frie drømmer barna i Oslos bakgater…
Første gang jeg ser meg. Her sitter jeg. Hjemme. Alene. Igjen. Nydumpa og forvirra. Men glad. Og lei. Og usikker. For kjærligheten skulle vinne over alt, og alt jeg har igjen er en ensom samtale midt på natta. Jeg fylleringer, men vil skrike, magen full av rosa sommerfugler og hodet fullt av rosa bobler, jeg savner…
Dette skulle jeg aldri gjort/skrivd/skrevet. Listen over ting jeg aldri skulle gjort blir stadig kortere. Angeren over de dumme tingene jeg gjorde i går falmer. Listen over ting jeg skulle gjort blir stadig lenger. Ordene jeg skulle ha sagt den dagen du dro. Eller, det var jeg som dro, men jeg skulle ha sagt de….
Og en solid dose langfinger. Noen ganger får jeg lyst til å bruke den mellomste fingeren. Ofte. Og hardt. Og nei, dette er ingen rant om hvor teite mennesker er når de ikke kan lukeparkere eller når de stemmer FrP eller når de overser koppene til gatemusikantene i Karl Johan. Det er ikke de store, offentlige…
Du får bare mine feil. Jeg lovet deg aldri stjerneskudd. Ei heller blomster eller bier eller en tidlig sommerdag. Jeg lovet deg aldri lukten av Botanisk Hage på høsten, fargene faller fra himmelen, men det var aldri det jeg sa, det var ikke en del av avtalen. Jeg lovet deg aldri barnelatter eller klinkekuler eller glitter og konfetti og…
… og resten av året. Rosa Sløyfe er i gang, i år som hvert år, og jeg elsker aksjonen for det er ikke sikkert at mamma ville vært her i dag, fem år er det siden, men jeg husker det som det var i går, dødsangsten snek seg inn i familien, et kaldt gufs fra…
Jeg gikk meg vill, og fant akkurat det jeg skulle. Sølvskoa på beina. Kameraet rundt halsen. En utradisjonell onsdag, dette er søndagsritualet mitt, men alle sier at onsdag er lille-lørdag og det er nesten sant. Jeg er alene, eller jeg pleier det, alltid alene, tankene mine er mitt eneste selskap, iblant regndråpene, noen ganger solstrålene, men alltid, alltid…
..og sin egen verste fiende. Jeg sitter her, alene, en sen kveld i lyset fra skiltet på Anker over gata, jeg går over kroppen min, tå til topp, fra de skjeve tærne som har herjet seg gjennom mang et par ubekvemme sko, opp de arrete leggene, hårstubbene har jeg ikke tatt, det er flaut, jeg…
I mørket ved Blå. Hun passer på de små, de falne, de halve, de skitne bakgatene er hennes en sen septembernatt. Hun følger deg hjem, hun er der, overalt, når du tror du er alene, den nervepirrende veien gjennom Sofienbergparken lørdagen dømmekraften din var like beruset, like full av promille og sensommerrus som du. Du…
Oslo er gjemt i tårer, og vinduskarmen er min beste venn. Når det regner, så strømmer det, sies det på engelsk. «When it rains it pours». Ordtaket får meg kun til å tenke på Rihannas bare rumpe og rødt undertøy. De siste dagene har allikevel klart å endre noe av tankegangen min, de kalde men…
En by full av liv. Hvordan lukter egentlig Oslo? Spørsmålet kom en sen kveld, den store overgangen til natt, Fuglen var stedet og vi lurte. Knestående i dyre drinker, luktesansen nummen, smakssansen dempet, konklusjonen tvetydig, rant ut i sanden som timeglasset og tiden og verden rundt. Jeg har ikke sluttet å undre, lukte, bruke den…
En sigarett i munnen og hjertet i hånda. Hun satt på en benk på St.Hanshaugen. Røyket. Tittet på skrå over Ray Ban´sene han ga henne til jul et år de fortsatt elsket hverandre, det var lenge siden, de var fulle av riper, akkurat som henne. Hun følte seg som Audrey Hepburn eller Edith Piaf, eller kanskje…
Eller urban jungel, om du vil. En av mine favoritt-hobbyer er å Urban Dictionarye noe (ja, det er et verb). For eksempel ting som «Urban Jungle», ordtaket som klisjémessig dukket opp i hodet mitt da jeg skulle finne på noe å skrive om til et bilde av en elefant og et bilde av en panda. Urban Dictionary…
Min yndlingsfarge. Sekken min da jeg skulle begynne på skolen, et nytt sted, alene. Vannet jeg sprellet i, dypet, knappen jeg fikk for 200 meter avstand. Trikkene som drønner gjennom byen, ekkoet som kaster seg fra de fargerike bygningene i Thorvald Meyers gate. Kjærligheten, ikke den ekte, men den av sukker, som vi skrapte sammen panteflaster…