Hvorfor er livet en klisjé? Mennesker fyller livene sine med ordtak og klisjeer. Løkkeskrift på veggene, for nærmest oss er kjærlighet og et hus er ikke et hjem før man trives . Vi samler på det åpenbare, leter etter en sammenheng i det meningsløse, det kjedelige, det grå. Alt som gir oss noe håndfast, i…
Med hjerter i asfalten og istapp i magen. Alene tråler hun gatene i slitte sko, de hun fikk i julegave fra storesøster den gangen de fortsatt snakket sammen. Nye sko og en medliden klem. Men det var lenge siden, ikke noe hun tenkte på nå lenger, hun kunne ikke det, klarte ikke. Hun hadde uro i kroppen, den…
Langt over kvartlivskrisa holder vi fast. Vi røyker bomma sigaretter og henger på Youngstorget. Bar til bar. No. 19. Internasjonalen. Kulturhuset. Angst. Mono. Jaeger. Vi nekter å gi oss. Vi klamrer oss i det trygge, det håndfaste, det vi kan. Fylla. Tequila. Pikekyss og sene kvelder. Fargeeksplosjon gjennom slørete øyne, vennskap over bardisken. Vokse opp, det…
Barnslighet trumfer alderdom. Voksne mennesker er kjedelige. Femti nyanser med grått, kaffeflekker og overtid. Utbrenthet. Alvorlighet. Regninger. Stress og magesår og ryggproblemer og bilturer til treningssenteret for å svette ved siden av femti andre, grå mennesker. Som liten så jeg opp til disse, gledet meg til å bli stor, voksen, til å ha full kontroll…
.. hvisker løgnen. Men jeg gjør det. Overbevisende. Hjernen har mange egenskaper. Telle. Regne. Tenke. Filosofere. Fortelle historier. Reflektere. Lyve. «Jeg trenger deg ikke». Hele kroppen vet at det er løgn, men hjertet tror. Banker. Gir opp. «Jeg trenger deg ikke» banker hun, men det er ikke sant skriker hele meg lydløst. I går gikk jeg forbi…
Der det er kaldest – det er der det varmest. Undergrunnen er kald. Vi haster forbi i morgenrushet, under bakken, forbi Grønland T-banestasjon. Mandagen lurer, paraplyene slås opp og ned, skal du ut eller inn? Menneskene presser seg frem, T-banen fylles til randen av stress og morgensvette, vi er allerede fem minutter for sent. Kontrollørene tripper,…
Bagateller, egoisme og kjærlighet. «Er alt bare bagateller?». Hun kastet på hodet, det lyse håret hang løst i vinden, den søte angen fra Redken-sjampoen hun kjøper billig på nettet fulgte vinden i det hun snudde seg mot meg. De skarpe, blå øynene skar rett gjennom den kalde vårlufta. Vi gikk gjennom Frognerparken en søndag, som så mange søndager før, og…
De små tingene – det er de som gjør meg glad. Det kan være Karl Johans gate på en regnværsdag, der jeg snublet over Ibsens store ord på bakken. Det kan være den lille jenta full av farger, drømmer og med eventyr i baklomma jeg gikk forbi på Grønland da hun øvde på å si…
Snøen som var, varmen som blir. Våren brer sine varme armer rundt meg, solen vil være i veien, blender gjennom solbrillene, bjørken vokser opp, vokser ut, fuglene kvitrer og blomstrene sprenger. Det er vår, men gårsdagen er fortsatt tydelig. Selv om det er rart å tenke på at det en gang har vært vinter, så har…
Kjærlighet er en vårlig bris langs bryggekanten. [wikipedia:] I lett bris byrjar små lauv og kvistar å røre på seg medan frisk bris kan få trea til å byrje og svaie i vinden. [thea:] Bris. En lett berøring, som nyvasket sengetøy til tørk i hagen på sommeren, da du som barn løp mellom tekstilene, pustet inn…
Nordenga bru er navnet. Operapassasjen er veien. Jeg går den i ensomhet. Robert Frost skrev en gang om to veier, ikledd høstprakten, langs en sti delte de seg. Det ble raskt tydelig at han ikke kunne ta begge veiene, og valget falt på den veien færrest hadde trådd. I følge han selv utgjorde det hele forskjellen. Diktet analyserte jeg for første gang…
Du kaller det Møkka-Løkka, jeg slutter ikke å elske for det. Oslos rykte følger meg. Møkka-sted, Møkka-Løkka, møkk, skitt, rot, dop, slitt, søppel, tiggere, hasj-lukt du egentlig ikke vet hva er. Du sier forferdelig og rynker på nesa. Tar toget bort, vekk, til suburbia, forstadslivet, med mislykka muffins og streben etter det perfekte, pilates-livet, der du…
Det er tørke i Oslo. Å være singel i Oslo er en tilstand mange av mine trygge, kjærlighetssvøpne men halve venner glorifiserer. De grå, som ønsker seg bare én kveld uten mann, barn, forpliktelser eller hemninger. Tinder-appen min blir sveipet og saumfart på hvert vorspiel, akkompagnert av høylytt latter, livet mitt er det halv-lunkne standupshowet…
Løftet brøt hun en lang vinter senere. Hjertet var revet sønder, som tusen papirbiter fraktet med vinden fra kanten av Oslo. Over vannet forsvant den jenta hun en gang kjente. Han trampet i stykker hjertet hennes, og hun. Hun hadde gitt han lov. Hun hadde gitt opp. 274 dager hadde gått i et vakuum, 6…
Knyt joggeskoene godt fast og ta en ny vei til hverdagen. Vårens tilskudd til virkeligheten min har betydd alt for meg. Å karre seg gjennom isete gater og mørke hjerter har jeg gjort én vinter for ofte, nå er det vår, endelig, og de skal snart feie gatene og jeg feirer. Jeg går til jobb,…