Når drømmen blir et mareritt. «Alle mennesker er født frie« sto det på Grünerløkka Barneskole, skrevet i tjukk, blå fargestift av små barnehender. Tegningen var møysom, temaet gjennomtenkt, en stor jordklode og hender i alle former og farger, hånd i hånd på tvers av menneskegrupper, for alle mennesker er født frie drømmer barna i Oslos bakgater…

Du får bare mine feil. Jeg lovet deg aldri stjerneskudd. Ei heller blomster eller bier eller en tidlig sommerdag. Jeg lovet deg aldri lukten av Botanisk Hage på høsten, fargene faller fra himmelen, men det var aldri det jeg sa, det var ikke en del av avtalen. Jeg lovet deg aldri barnelatter eller klinkekuler eller glitter og konfetti og…

Jeg gikk meg vill, og fant akkurat det jeg skulle. Sølvskoa på beina. Kameraet rundt halsen. En utradisjonell onsdag, dette er søndagsritualet mitt, men alle sier at onsdag er lille-lørdag og det er nesten sant. Jeg er alene, eller jeg pleier det, alltid alene, tankene mine er mitt eneste selskap, iblant regndråpene, noen ganger solstrålene, men alltid, alltid…

I mørket ved Blå. Hun passer på de små, de falne, de halve, de skitne bakgatene er hennes en sen septembernatt. Hun følger deg hjem, hun er der, overalt, når du tror du er alene, den nervepirrende veien gjennom Sofienbergparken lørdagen dømmekraften din var like beruset, like full av promille og sensommerrus som du. Du…

Oslo er gjemt i tårer, og vinduskarmen er min beste venn. Når det regner, så strømmer det, sies det på engelsk. «When it rains it pours». Ordtaket får meg kun til å tenke på Rihannas bare rumpe og rødt undertøy. De siste dagene har allikevel klart å endre noe av tankegangen min, de kalde men…

En by full av liv. Hvordan lukter egentlig Oslo? Spørsmålet kom en sen kveld, den store overgangen til natt, Fuglen var stedet og vi lurte. Knestående i dyre drinker, luktesansen nummen, smakssansen dempet, konklusjonen tvetydig, rant ut i sanden som timeglasset og tiden og verden rundt. Jeg har ikke sluttet å undre, lukte, bruke den…

Med hjerter i asfalten og istapp i magen. Alene tråler hun gatene i slitte sko, de hun fikk i julegave fra storesøster den gangen de fortsatt snakket sammen. Nye sko og en medliden klem. Men det var lenge siden, ikke noe hun tenkte på nå lenger, hun kunne ikke det, klarte ikke. Hun hadde uro i kroppen, den…

Barnslighet trumfer alderdom. Voksne mennesker er kjedelige. Femti nyanser med grått, kaffeflekker og overtid. Utbrenthet. Alvorlighet. Regninger. Stress og magesår og ryggproblemer og bilturer til treningssenteret for å svette ved siden av femti andre, grå mennesker. Som liten så jeg opp til disse, gledet meg til å bli stor, voksen, til å ha full kontroll…

Der det er kaldest – det er der det varmest. Undergrunnen er kald. Vi haster forbi i morgenrushet, under bakken, forbi Grønland T-banestasjon. Mandagen lurer, paraplyene slås opp og ned, skal du ut eller inn? Menneskene presser seg frem, T-banen fylles til randen av stress og morgensvette, vi er allerede fem minutter for sent. Kontrollørene tripper,…

Bagateller, egoisme og kjærlighet. «Er alt bare bagateller?». Hun kastet på hodet, det lyse håret hang løst i vinden, den søte angen fra Redken-sjampoen hun kjøper billig på nettet fulgte vinden i det hun snudde seg mot meg. De skarpe, blå øynene skar rett gjennom den kalde vårlufta. Vi gikk gjennom Frognerparken en søndag, som så mange søndager før, og…

De små tingene – det er de som gjør meg glad. Det kan være Karl Johans gate på en regnværsdag, der jeg snublet over Ibsens store ord på bakken. Det kan være den lille jenta full av farger, drømmer og med eventyr i baklomma jeg gikk forbi på Grønland da hun øvde på å si…

Kjærlighet er en vårlig bris langs bryggekanten. [wikipedia:] I lett bris byrjar små lauv og kvistar å røre på seg medan frisk bris kan få trea til å byrje og svaie i vinden. [thea:] Bris. En lett berøring, som nyvasket sengetøy til tørk i hagen på sommeren, da du som barn løp mellom tekstilene, pustet inn…

Løftet brøt hun en lang vinter senere. Hjertet var revet sønder, som tusen papirbiter fraktet med vinden fra kanten av Oslo. Over vannet forsvant den jenta hun en gang kjente. Han trampet i stykker hjertet hennes, og hun. Hun hadde gitt han lov. Hun hadde gitt opp. 274 dager hadde gått i et vakuum, 6…