Det er mørketid i Oslo og alt jeg ser om morgenen er mørke og alt jeg ser på vei hjem fra jobb er mørke, men også lys, og jeg sniker meg unna i kaffemøter med kunder som egentlig er venninner, alt for å få et glimt av kalde Oslo i lyset, for det finnes ingen vakrere dame enn vinterkledde Oslo i desember.
Vi hoppegår hånd i hånd som tiåringer gjør, for nå er det lyst og vi har pause fra alt som må gjøres, så vi snakker om alt som ikke betyr noe, gutter og livet og verden og går kveld, og jorda snurrer og det gjør vi også, vi lager liksomsnøengler langs gatene i Karl Johan og mørket er ikke så mørkt for lyset er alt.
Grand Hotel er for gamle damer, men vi tar bilder av himmelen og later som at fremtiden er nå og gårsdagen var i morgen. Byen ligger for våre føtter og vi elsker det.