synger Snakehips og de pleier å sette på remixen på vors, men jeg liker best den ordentlige versjonen, den er mer ekte på en måte hvis man kan snakke om ektehet på musikk på samme måte som diamanter og det kan man og jeg blir også ensom noen ganger.
Men ingen putter Thea i hjørnet så jeg blir med på tequilashots eller fernet selv om det smaker hostesaft og jeg har alltid hatet hostesaft, det var Noskapin og fiskeboller som var min nemesis da jeg var liten, men nå er det du som er min nemesis.
Nemesis, eller kryptonitt kanskje for du gjør meg svak og jeg så deg her om dagen, du snakket på telefonen og hadde ikke tid til meg men jeg ble svimmel for det.
Akkurat som nå, og ingen putter Thea i hjørnet så jeg står i kjelleren på Blå og later som at, nei vent jeg er Robyn, og jeg har ikke på meg stiletter men sneakers, jeg snurrer rundt på knust glass og det er kanskje en metafor men jeg har aldri skjønt den så jeg står i hjørnet og ingen puttet meg der og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for du vil jo virkelig ikke ha meg.
Comments are closed.
Caroline
28. mai 2016Jeg synes du skriver fantastisk. Kjøper gjerne boken din, når den kommer ut en dag!
Life of Oslo
31. mai 2016Åh det hadde vært flott! <3
Milla
6. juni 2016Oj shit. Så fin tekst. Eg har kje ord.
Life of Oslo
6. juni 2016tusen tusen takk <3