Vårens tilskudd til virkeligheten min har betydd alt for meg. Å karre seg gjennom isete gater og mørke hjerter har jeg gjort én vinter for ofte, nå er det vår, endelig, og de skal snart feie gatene og jeg feirer. Jeg går til jobb, hver dag, så lenge det ikke regner så klart, og legger inn en liten variasjon på hvilke gater jeg skråner, krysser, tråler ned, på vei til jobb. Fire-og-tyve-minutter tar det fra min plass i Fagerheimgata til min plass i Oslo Sentrum, den grå pulten og det grå livet som jeg ikke ville vært foruten. Og på hver lille variasjon, hver lille forandring av veien dit, finner jeg noe nytt. Et bilde, en hengelås, en kommentar, en bygning, et menneske. Når jeg tar plassen bak pulten, med en kaffe fra Brenneriet eller Tim Wendelboe eller en annen sjappe jeg roter meg innom i løpet av den korte tiden det tar å gå, er jeg lykkelig, et lite sekund.
Du burde prøve.