og trikken suser ned Thorvald Meyers gate, lyden av skinnene rister i de gamle bygningene med minst hundre års historie inni seg og jeg tipper at i en annen tid tittet jeg ned på gatene som ikke var fullt så utviklet og tenkte et eller et annet smart, en vurdering eller en lengsel kanskje for det var visst slikt man gjorde på den tiden.
Og selv om det er høst er det ikke kaldt, jeg trenger ikke å pakke meg inn i glemselen helt enda og det er fint det, og selv om du ikke vil ha meg gjør det liksom ikke noe, for noen dager er bedre enn andre og i dag er jeg faktisk glad.
Brugata har aldri vært vakrere, hun er pakket inn i et fuktig slør fra gårsdagens byger, og alle ser liksom ut til å bry seg om hverandre, eller så er det kanskje jeg som bryr meg om dere, litt ekstra sånn i dag for jeg er glad og jeg er forelska, ikke i deg altså, men i hun – i byen min, og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.
Comments are closed.
Carina
23. november 2016Håper jeg en dag kan elske Oslo sånn som du elsker Oslo!
Life of Oslo
2. desember 2016Det håper jeg også! Kan lære deg litt når du kommer tilbake <3
Milla
26. november 2016Eg håpe eg ein dag kan elska noen som helst by som du. La det vær Oslo, Hamar eller mine hjembyer Haugesund og Sandnessjøen. Eg får bare det ikje heilt te. Du og dine ord asså. De røre no ved meg kvar gong.
Life of Oslo
2. desember 2016Åh Milla <3
Iselilja
28. november 2016Veit du, Oslo har aldri heilt vore byen for meg, men med slike skildringar som det der får eg ei kjensle av at han kanskje kunne ha blitt det ein dag likevel.
Life of Oslo
2. desember 2016Så fint sagt <3
Drea
4. desember 2016For en nydelig blogg! Så herlig du skriver. <3
Life of Oslo
5. desember 2016Tusen tusen takk! <3