Håpløs drømmer.

Rotløs danser.

Hun er flyktig, som vinden gjennom et nyvasket dynetrekk. Sigarettrøyken er et gjennomsiktig lag rundt kroppen hennes, den forsøker å fange henne, holde henne fast til jorden. Men hun kan ikke fanges.

Hun er fri.

Og fredag blir til lørdag og kveldene – nettene – blir mørkere og rusen er like tung som eimen av parfyme som forfølger henne. Øynene er sløret, vodkaen har drapert seg rundt øyelokkene, promillen demper virkeligheten og ingen er som henne.

Hun er vill.

Byen saumfares, denne lille rare byen som ingen forlater uten å ha blitt merket av den, Oslos skygge er risset inn i underarmen hennes og hun vil bare ha en ting. Det uperfekte.

Hun er uretusjert.

Blikkontakten holdes, de grønne øynene rykker opp i hjertet til små gutter, det er ingen her som holder og ingen her som er mann nok. Men hun nøyer seg ikke, aldri, hun gir ikke opp.

Hun er fri.

Og hun elsker det.