Jeg ruller ut av senga. Klokka ringer ikke eller noe, men magefølelsen sier meg at det er på tide å stå opp. Jeg rufser meg i det allerede bustete håret og tar frem mobilen. 14:03 lyser det på skjermen. Jeg klikker meg gjennom gårsdagens anropsliste og meldinger sendt. Ingen skade skjedd. Bare to «hva gjr u?», tre sene anrop og én «bli med på naaaach a». Det har vært verre. En gang fjernt tilbake var det nok bedre, men den tiden er forbi.
Kjøleskapet knirker, noe lukter rart, men colaen står beredt akkurat som en av de soldatene med rare hatter som passer på Slottet og Kongen. Den gulves i én slurk, og jeg er klar for å starte dagen.
Først ut: Lunsj på the Broker. Sladrelunsj med rolige bobler. Mastercard, ikke tenk på det. Shopping med 1 i promille deretter. Kyss på kinn og lovnader om at dette må vi gjøre oftere før jeg tømmer glasset og busser til Gamlebyen. Bildetid, kameraet er med og jeg går alene. Tråler byen på jakt etter motiver, en desperat kamp for å fange dagslyset. Snart er det kveld, men nå er det lyst og jeg vil finne frem noe du kan like på Instagram. Dine hjerter betyr alt.
Senere er det jentene i fokus, og vi skal danse kvelden rundt og jeg skal ha på meg blinkesko og late som at jeg er etparogtyve eller kanskje nitten, med grorudpalme og bobler i blodet. For hei – vi blir bare yngre.
Av Life of Oslo, 13. februar 2016
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
