Jul i livet mitt varer fra den første, spede begynnelsen i oktober og hele veien til jeg ruller avgårde med en stjålet, full handlevogn med julemarsipan til halv pris. Det har aldri skjedd altså, men det er en av mine største, våte drømmer og jeg klarer ikke å la tanken om det slippe. Barnet i meg hopper, jeg spiser marsipan til frokost og drikker feuerzangenbowle til lunsj (Uwe og jeg er forresten bestekompiser).
Der de voksne banner og stresser og løper ned kjøpesentrene på Black Friday, lager jeg snøengler i gjørmen, hopper paradis gjennom Karl Johans gate og utbryter gledeshyl i Torggata. Filmen der Jim Carrey spiller han grønne som hater jul spilles på repeat, jeg nynner Jul i skomakergata og sangen om Jon Blund, og alle bare hvem er denne dama som står på hjørnet og synger falskt.
Pausen på jobben tilbringer jeg på julemarkedet ved Spikersuppa, brente mandler og elgeburgere er lunsjen, jeg er den eneste i pariserhjuletm, men det gjør ingenting.
Jeg bare elsker jul.