Endelig. Endelig! En søndag uten fyllestanken fra i går liggende som et tungt teppe over virkeligheten. Jeg var faktisk ikke ute i går jeg. Ikke hele helgen heller. Se bort fra at jeg hadde en liten sving ut i hverdagen, det er gøy som faen det, særlig når man er på quiz i Leiligheten og drikker sjokoladeøl på Crow og vanlig øl på Kulturhuset og kanskje til og med en tequila på Angst. Men jeg var faktisk ikke ute i går. Takk, Thea. Takk, for faen. Men ikke misforstå. Jeg tror ikke det er starten på et nytt jævla liv, og jeg tror ikke jeg kommer til å fortsette slik i all evighet.
Men det føles godt.
Så hva gjør man da, når man plutselig har en hel formiddag å sose bort til kaffeslabberas og podcaster og bøker? Jo, man gjør nettopp det. Drikker to kopper kaffe, hører på Luisa og Carina sin podcast, fjaser litt rundt til musikk mens man plukker opp klærne som har blitt brukt gjennom uka. Kanskje møter man noen venninner, spiser frokost på Vespa, går byen rundt, tar bilder. Eller hva med å slenge seg innom Frank Znort sin akustiske variant, kjøpe kantareller og pai til middag og vente på at han fyren (han fyren!) skal komme innom. Se på en film, kline litt i sofaen og tenke at høsten ikke nødvendigvis er så kald som den så ut til å bli.
Fy søren.