Ikke i dag. Ikke en mandag.
Jeg skal drikke vin og snakke om livet og kjærligheten og sminke og ilandsproblemer, bestille albondigas og chèvre og chorizo på Delicatessen og nynne hvor godt det var, hvor godt det er, leve i overflod. Jeg skal sluke et glass cava og være perfekt overfladisk, ambivalent til livet, med lykkepromillen i bakhodet. Jeg skal ta opp det lille speilet som alltid får være med i veska, dandere leppene med min nye stift fra MAC – fargen heter Media, akkurat som bransjen jeg jobber i. Jeg skal snakke høyt og lenge om meg selv, meg selv, bare meg selv, og det skal de også, vi snakker og lytter og snakker enda mer, saftige detaljer fra vår private sfære. Jeg skal bestille dessert og fnyse av at trening er noe man gjør alle andre dager, eller ingen andre dager, nytelse er det jeg trenger, ikke mager mat og lavere fettprosent.
Jeg skal klampre meg avgårde, arm i arm, fnisende opp Thorvald Meyers gate, hoppe innom de stedene som vil ha oss, oss tre, drikke Cocoloco og Suffering Bastards på Aku Aku, rødvin fra kjøkkenglass på Django og glemme verden et stakket sekund.
Jeg skal surre hele veien hjem, forbi Birkelunden, låse meg inn over tolv, litt for sent, akkurat som Askepott haster jeg meg hjem.
Morgendagen kan vente. Alt jeg har er i dag.