Livet går sin vante gang. Det er mellom fire- og femogtyve dager siden jeg brøt mitt selvpålagte alkoholforbud. Jeg burde kanskje reflektert over hvordan det har gått og hvordan det har vært og hva som skjer med både kropp og sinn når man velger å møte byen uten promille litt tidligere enn dette, eller bare generelt, men…
Jeg trenger en deloverskrift Og et tema å skrive om. Jeg trenger en hånd å holde i, og noen å snakke med, og det må være helt eksistensielt unødvendig, overfladisk, lettbent må det være, lik en femåring med blomster i håret og jord under neglene på sommeren og det lukter nyklipt gress av den varme…
Ingen trenger å få vite det… hvisker jeg inni meg og kanskje du skjemmes eller noe sånt siden det er meg det er snakk om og du sa jeg ikke var god nok til meg kanskje en gang eller flere og til alle gutta eller noen for du sluttet å prate med meg for lenge…
Miniatyr-versjonen. I går så jeg på den aller første episoden av Sex og Singelliv. Du vet, der de uanstrengt sprader rundt i alt for høye Manolo Blahniks, praier gule taxier i flotte kjoler, drikker drinker servert av transvestitter og alle har flotte jobber og en full bankkonto og et kynisk hjerte. Carrie skriver om at kjærligheten…
Hvis jeg kunne velge… så ville jeg sittet her et helt halvt år, jeg hadde sluttet med fast inntekt og ni til fem og 13-trikken i morgenrushet og dårlig maskinkaffe og bare.. og bare blitt her, kamuflasje med interiøret, skrevet hele verden med sukkerstrø på, ideelt, jeg hadde bare sluttet med hverdagen og gjemt meg…
Forelska i noe(n). Våryr er ikke et ordentlig ord, tror jeg, for hvis jeg slår det opp på internett så kommer det bare opp «lam», og jeg er ikke en sau for jeg har ikke krøllete hår, men jeg tror jeg er våryr som i glad og ikke våryr som i småregn, for i kveld…
Alle er det, vet du. André Bjerke sa det en gang i et av mine favorittdikt, det heter Berceuse og jeg oppdaget det i et Nemi-blad for lenge siden tror jeg, jeg satt på pikerommet og jeg hadde hele universet selvlysende i taket og leste med store øyne, diktet med stor D og det handler…
Singelsøndag i sola. Søndager er verst, sier venninnene mine, de som ikke har en eller en annen slags halvdel å krølle seg inntil en tidlig helgemorgen, og det har sjelden jeg. Men jeg er ikke enig, eller kanskje det er fordi jeg er edru og ikke lenger er så skjør i hjertet og jeg føler…
Og alle nyanser av Blå. Første gangen jeg var på Blå var jeg sytten eller atten år år, jeg hadde falsk legitimasjon tror jeg, eller kanskje jeg ikke trengte å vise det for jeg var der med to som var godt over tjue, det var en onsdag en vår eller kanskje en høst, det var i…
Du vet hvem du er… og jeg kunne ønske du visste akkurat hva jeg tenker om deg, for jeg titter inn på Instagramprofilen din støtt og stadig selv om jeg ikke følger deg, jeg tør ikke det, men du aner ikke hvor vakker du er og jeg tipper at du har minst tusen forelskelser på…
Vi som aldri helt når opp. «Generasjon Prestasjon» kalles de, de som er litt yngre enn meg, de som vokser opp nå, de går på ungdomsskolen eller videregående og ser på Skam, ikler seg merker de ikke har råd til men som foreldrene kjøper, de har knapt rukket å kysse det andre eller samme kjønn…
Tropevarme i april. Jeg tror liksom alltid at våren skal komme tidligere enn det den gjør. Vinteren er så lang, så uendelig lang, og når jeg er ferdig med fylla i Hemsedal eller skiturene i Oslomarka har vi bare kommet til slutten av januar. Jeg ser rundt hvert gatehjørne fra februar for å se om…
Drømmen til en håpløs romantiker. Tenk om livet mitt hadde vært som på TV og dette var nøkkelen til mitt hjerte og du bare klipte den av med brekktang eller hva det enn heter, siden vi gikk forbi dette stedet en gang og jeg nevnte at jeg synes det var et fint symbol det der,…
Den eviglange festen. Singel med fulltidsjobb i Oslo er dyrt. Hella dyrt. Og jævlig morsomt. En evig strøm med alkohol og tilfeldige bekjentskap og one night stands. Fra januar frem til nå har det minst tre ganger i uka enten eller både vært fancy-ass drinker på Pigalle, Fuglen, Perla, No.19, Torggata Botaniske og low-key pils på Peloton,…
Den luftløse dampen innhyller henne. Hun står på broa, den hvite, leker gjemsel med skyggene. Tåken omfavner henne, et kjærtegn fra tiden hun en gang glemte. Bleke kontraster. Og hun tenker. På livet og det som en gang var men ikke er. Og ensomhet. Et liv er en tilfeldig stabel av legoklosser, et sammensurium av…