Ja takk til ødelagte mandager. «We fuck up your Mondays» sier de, men det stemmer ikke, for minnene jeg tar med meg fra Frank Znort Quartet er nok til å holde oppe motet, viljen til å møte hverdagen, to paracet og litt havregryn rister av seg ølen fra i går, rytmen tar jeg med meg, den…
Dette skulle jeg aldri gjort/skrivd/skrevet. Listen over ting jeg aldri skulle gjort blir stadig kortere. Angeren over de dumme tingene jeg gjorde i går falmer. Listen over ting jeg skulle gjort blir stadig lenger. Ordene jeg skulle ha sagt den dagen du dro. Eller, det var jeg som dro, men jeg skulle ha sagt de….
Fuglen [the bird] avd. Oslo. Med Ring 1 susende forbi famler jeg meg frem, etter jobb, jeg skal møte en venninne og drikke drinker og snakke om livet og føle meg viktig siden jeg skal på Fuglen, der kultureliten frekventerer, det er der eller Litteraturhuset eller Kunstnernes Hus, ikke vet jeg, men jeg vil jeg…
Botanisk Hage er et eventyr for barnslige sjeler. Hånd i hånd, bare at det gjør vi ikke, for det er flaut å være kjærester foran andre, vi får det til så bra i speilet hjemme, men med en gang vi møter verden skrumper vi sammen. Men leke gjør vi, vi går kleinturer, hopper tau med…
Og en solid dose langfinger. Noen ganger får jeg lyst til å bruke den mellomste fingeren. Ofte. Og hardt. Og nei, dette er ingen rant om hvor teite mennesker er når de ikke kan lukeparkere eller når de stemmer FrP eller når de overser koppene til gatemusikantene i Karl Johan. Det er ikke de store, offentlige…
.. ned i kjelleren. Komplementære kontraster. Tilværelsen er ikke en kamp mellom sider, vi trenger ikke å være det ene eller det andre, verden er ikke stilt opp mot hverandre, vegg til vegg, jeg åpner en dør og lukker et vindu. Livet er mitt og jeg spiser opp alt det kan tilby. Stilletthælenes drønn, etter-jobb-champagne på…
Peloton og øl. Siden ferie ikke alltid er ferie. Livet mellom to jobber. Macen blir selskap, i tillegg til Christin da, vi trenger en unnskyldning for å drikke øl før klokken tre på en fredag. Hvor skal vi gå, vi tar ingen beslutninger, men velger helt riktig. Peloton i Torggata er det perfekte sted å skrive,…
Du får bare mine feil. Jeg lovet deg aldri stjerneskudd. Ei heller blomster eller bier eller en tidlig sommerdag. Jeg lovet deg aldri lukten av Botanisk Hage på høsten, fargene faller fra himmelen, men det var aldri det jeg sa, det var ikke en del av avtalen. Jeg lovet deg aldri barnelatter eller klinkekuler eller glitter og konfetti og…
… og resten av året. Rosa Sløyfe er i gang, i år som hvert år, og jeg elsker aksjonen for det er ikke sikkert at mamma ville vært her i dag, fem år er det siden, men jeg husker det som det var i går, dødsangsten snek seg inn i familien, et kaldt gufs fra…
Jeg gikk meg vill, og fant akkurat det jeg skulle. Sølvskoa på beina. Kameraet rundt halsen. En utradisjonell onsdag, dette er søndagsritualet mitt, men alle sier at onsdag er lille-lørdag og det er nesten sant. Jeg er alene, eller jeg pleier det, alltid alene, tankene mine er mitt eneste selskap, iblant regndråpene, noen ganger solstrålene, men alltid, alltid…
Siden verden aldri stopper. Åtte timer om dagen er aldri åtte timer, alltid mer, åtte timer om natta er aldri åtte timer, alltid mindre, verden snurrer så fort, sosiale medier oversvømmes med barn og reklame og giftemål og artikler på VG og nye inntrykk, videoer og alt uinteressant, fyll, brød og sirkus, alt skjer i en…
Min type jungelbok. Blomster, planter og vin. To glass som sådan, og litt lenge savnet sladder. Høyt under taket. I utvidet og faktisk forstand. Samtalenes innhold er hemmelige, men de spenner seg fra kvelder på Elsker, via en gammel flamme og ubesvarte anrop klokken tre om natta, ikke av den gode typen, til Happn-daten som…
..og sin egen verste fiende. Jeg sitter her, alene, en sen kveld i lyset fra skiltet på Anker over gata, jeg går over kroppen min, tå til topp, fra de skjeve tærne som har herjet seg gjennom mang et par ubekvemme sko, opp de arrete leggene, hårstubbene har jeg ikke tatt, det er flaut, jeg…
I mørket ved Blå. Hun passer på de små, de falne, de halve, de skitne bakgatene er hennes en sen septembernatt. Hun følger deg hjem, hun er der, overalt, når du tror du er alene, den nervepirrende veien gjennom Sofienbergparken lørdagen dømmekraften din var like beruset, like full av promille og sensommerrus som du. Du…
Oslo er gjemt i tårer, og vinduskarmen er min beste venn. Når det regner, så strømmer det, sies det på engelsk. «When it rains it pours». Ordtaket får meg kun til å tenke på Rihannas bare rumpe og rødt undertøy. De siste dagene har allikevel klart å endre noe av tankegangen min, de kalde men…