Kjolen min matcher med sofaen, men jeg vil ikke skal ikke ligge på den. Ikke i dag. Ikke en mandag. Jeg skal drikke vin og snakke om livet og kjærligheten og sminke og ilandsproblemer, bestille albondigas og chèvre og chorizo på Delicatessen og nynne hvor godt det var, hvor godt det er, leve i overflod….
Fordi vi fortjener det. Å være tyve-noe i Oslo er hardt arbeid. Virkelig. Ved siden av jobb og Elixia og frivillige aktiviteter finnes hele universet hvis du bare leter. Det er kulturnetter og utekinoer og klubber og barer, konserter og musikk som strømmer, bassen rister, du finner alltid nye steder å spise, nye mennesker å møte,…
Når livet er fullt av kontraster. Sene kvelder blir til tidlige morgener. Og der jeg våkner med hodepine og den tunge parfymelukta fra jenta som svingte seg elegant rundt stanga på Oslos eneste halvordentlige strippeklubb i neseboret, kroppen, minnet, og innser at det er i dag, i dag faktisk, jeg skal plukke grønnsaker i Drøbak,…
En by full av liv. Hvordan lukter egentlig Oslo? Spørsmålet kom en sen kveld, den store overgangen til natt, Fuglen var stedet og vi lurte. Knestående i dyre drinker, luktesansen nummen, smakssansen dempet, konklusjonen tvetydig, rant ut i sanden som timeglasset og tiden og verden rundt. Jeg har ikke sluttet å undre, lukte, bruke den…
En sigarett i munnen og hjertet i hånda. Hun satt på en benk på St.Hanshaugen. Røyket. Tittet på skrå over Ray Ban´sene han ga henne til jul et år de fortsatt elsket hverandre, det var lenge siden, de var fulle av riper, akkurat som henne. Hun følte seg som Audrey Hepburn eller Edith Piaf, eller kanskje…
Bistro Brocante – et lite stykke Frankrike på Løkka. PS: Bistro Brocante har i 2017 blitt erstattet av Tommis Burger (dessverre). Jeg har vært frankofil halve livet. Det høres ganske bisart ut, det ordet, som en hemmelig, sykelig dragning, men det kan faktisk brukes om den voldsomme forelskelsen jeg hadde til det franske språket og…
Eller urban jungel, om du vil. En av mine favoritt-hobbyer er å Urban Dictionarye noe (ja, det er et verb). For eksempel ting som «Urban Jungle», ordtaket som klisjémessig dukket opp i hodet mitt da jeg skulle finne på noe å skrive om til et bilde av en elefant og et bilde av en panda. Urban Dictionary…
Pause. Sommer. Vin. Liv. Å skrive er ensomhet. Ensomhet er å skrive. Marguerite Duras sa det først, men jeg er enig. Motivasjonen oppstår fra det grå, det kjedelige, kveldene alene, smerte og glede. Iboende ensomhet, selskapet deles kun med ordene, jeg er alltid alene. Sølveplet er min eneste følgesvenn, hvis det kan kalles vennskap, den…
To vinkjennere under samme tak. Bartenderen hentet ned den øverste flasken, hun balanserte på stigen, en hemmelig dans, tåspiss og skjult ballerinaskjørt. Han i den blå Paul Smith-dressen han kjøpte for sin første bonus. Gjennom flere år har han samlet smaker, fra Sør-Afrika til Frankrike. Nå på Grünerløkka. Ikke et sted han pleier å frekventere,…
For hva er egentlig kunst? Søndag er tid for refleksjon, ettertanke og kanskje litt påfyll. Mammas mantra. De fleste hviledagene mine forsvinner i skjørheten og den selvpåførte smerten, lange lørdagskvelder biter tak i de produktive morgenene. Men i blant glimter jeg til. Som nå i helgen, da jeg endelig fikk somlet meg til Astrup Fearnley museet,…
Arif dundrer gjennom høyttalerne og livet er som det skal. Bassen river i mellomgulvet, den samme følelsen som første gangen jeg traff deg, med plastglass i hånda og alkoholsløret som gjorde virkeligheten mykere. Festivalsommeren er i gang, og jeg danser med følelsen. Jeg har et program i baklomma, krøllet sammen, fuktig av kondensen fra sola…
Dette er min type barnebok. Veggpryd, farger og gatekunst er en evig favoritt. Alt som gir lys i hverdagen, skiller seg ut, forvandler grå vegger til kunstverk og fargeeksplosjoner står høyt på lista over ting jeg liker (ved siden av kakao og stearinlys og regntunge høstkvelder). Så høyt er det på lista at jeg pleier å…
Min yndlingsfarge. Sekken min da jeg skulle begynne på skolen, et nytt sted, alene. Vannet jeg sprellet i, dypet, knappen jeg fikk for 200 meter avstand. Trikkene som drønner gjennom byen, ekkoet som kaster seg fra de fargerike bygningene i Thorvald Meyers gate. Kjærligheten, ikke den ekte, men den av sukker, som vi skrapte sammen panteflaster…
Alene på W.B.Samson. Jeg ser opp til mennesker jeg ikke kjenner. Hemingway. Murakami. Brontë. Saabye Christensen. Duras. Jeg sluker deres bøker, deres liv, deres indre erkjennelser, tanker, drømmer. Jeg lever meg inn i en virkelighet som ikke er min, og jeg ønsker, jeg romantiserer, jeg lengter etter det kreative, det herjede, det vonde, kunstnersjelen. Jeg vil…
Hvorfor er livet en klisjé? Mennesker fyller livene sine med ordtak og klisjeer. Løkkeskrift på veggene, for nærmest oss er kjærlighet og et hus er ikke et hjem før man trives . Vi samler på det åpenbare, leter etter en sammenheng i det meningsløse, det kjedelige, det grå. Alt som gir oss noe håndfast, i…