note to self ikke proklamer din kjærlighet etter ti jagerbombs, trekk deg heller tilbake og lat som ingenting, fortsett som du alltid har gjort, like mislykka, like rar, like deg.
Heldigvis lærte jeg tidlig at vin fra plastflasker løser enhver hjertesmerte så da gjør det liksom ikke noe at jeg kaster hjertet rundt meg klokka null tre femten på en torsdag vent fredag morgen, og da gjør det liksom ikke noe at han ikke tar i mot, og at det klasker i bakken med en sånn ekkel lyd, det spruter blod og han ler, men det gjør ikke noe det, bare drikk vin fra plastflasker og øl fra store glass og snakk med fremmede på trikken eller ha øyekontakt med tjueåringer på Karusell og lat som ingenting, og det gjør liksom ikke noe at jeg endelig slapp noen inn, etter tre år, det gjør ikke noe, jeg lærer så lenge jeg er, sa noen, og noen andre sa at det må du nesten bare tørre, du har vel ingenting å tape og selv om jeg ikke tør og selv om jeg taper alt så gjør jeg det allikevel, og det gjør ingenting at han ikke vil ha meg.
Men hei – hvem er det jeg egentlig prøver å lure?
Comments are closed.
June
22. november 2016Sårt å lese, men åh, du skriver så bra
Life of Oslo
23. november 2016Åh, tusen tusen takk!