Du kaller det Møkka-Løkka, jeg slutter ikke å elske for det. Oslos rykte følger meg. Møkka-sted, Møkka-Løkka, møkk, skitt, rot, dop, slitt, søppel, tiggere, hasj-lukt du egentlig ikke vet hva er. Du sier forferdelig og rynker på nesa. Tar toget bort, vekk, til suburbia, forstadslivet, med mislykka muffins og streben etter det perfekte, pilates-livet, der du…