sier noen, i alle fall Karl Johans gate, men jeg er snart niogtyve og trodde at jeg skulle ha kjent hele verden før jeg fyller tredve minst reist til tre kontinenter samtidig som jeg studerte og ble best i alt eller noe for hva har jeg egentlig oppnådd liksom når venninna mi er skuespiller og hun andre er forfatter og pappa vil ha barnebarn men jeg har ingen mann i sikte og klokka renner ut liksom hvis man kan tenke om sand når den er digital, og jeg føler meg som et sånt hamster i et sånt hjul og jeg bare løper rundt og rundt uten kontroll liksom for hverdagen er ikke min den er jobben og trening og diett og budsjett og økonomi og vaske hjemme vaske klær og familie og tid til venner og tilfeldige dater sånn for kjærlighetens skyld sin ikke min ikke min
og jeg reiser tilbake i tid ikke i en DeLorean men på eBay og jeg tar på meg rosa tyllskjørt og sko jeg nettopp lærte meg å knyte og jeg hopper paradis i bakgatene på Løkka mens jeg bryter innetiden og skammer meg ikke det døyt og jeg bruker blinkeskoene når jeg vil være ekstra tøff, blåser såpebobler i verden og viser føkk ju bak ryggen på timene som flyr
og akkurat nå er klokka nitten førtiseks en tirsdags kveld i juni måned og kanskje jeg bare skal ta et glass rødvin og late som ingenting ingenting
Comments are closed.
neverendingcircles
24. juni 2016Dette synes jeg var en veldig fin tekst! Også er det sånn – så sjukt lett å bli stressa over alt man skal ha klart og gjort. Selv om man helt sikkert har gjort mange andre ting.
Life of Oslo
26. juni 2016Åh! Tusen takk! <3 <3 Bedre å tenke på det man har gjort enn ikke gjort :)