Blomster, planter og vin. To glass som sådan, og litt lenge savnet sladder. Høyt under taket. I utvidet og faktisk forstand. Samtalenes innhold er hemmelige, men de spenner seg fra kvelder på Elsker, via en gammel flamme og ubesvarte anrop klokken tre om natta, ikke av den gode typen, til Happn-daten som er rett rundt hjørnet. Det er ingen andre her, så bartenderen får være med, ta en del av anekdotene våre, det er et pent ord for det, jeg vet, men jeg har ikke noe annet ord, ingenting passer, blir riktig, for ingenting kan måle seg. Den beste. Latteren blir høyere, ukontrollert, usensurert, samtalen er et kratt, bukter seg avgårde. Oss.
Blomster, planter og vin. Torggata Botaniske. Og drinker, de skal være veldig gode, men jeg er blakk som en dyvåt kirkerotte, og har bare Bik Bok-klær å selge på Finn, flaks at jeg er strippet for selvrespekt, for farmor kommer til å få en telefonsamtale eller et besøk i løpet av uka, jeg vil ha enda mer penger, for her vil jeg bli. Jeg vil ta med meg sølveplet eller en venninne eller han som har blitt min, jeg vil drikke meg surrete, enda mer enn sist, jeg vil forsvinne, hadet, høre på Lianer i hodet mitt og gå meg bort i den urbane jungelen, late som at jeg er Tarzan, bli vill, villere, ingen kan temme meg, ikke her.
Skjult bak en dør i Torggata finner du meg en sen kveld, som Mowgli eller Tarzan, jungelbokeventyret.
Vill, mørk og vakker.
Av Life of Oslo, 28. september 2015
Oslo er min lekeplass. Tiden er nå og aldri. Livet er fylt av whiskey-rus, sommerfugler og lukten av asfalt. Jeg danser på fortauet, ned Markveien, opp Ullevålsveien. Bli med meg. Dans med meg. I mitt Oslo.
