Yr

Forelska i noe(n).

Våryr er ikke et ordentlig ord, tror jeg, for hvis jeg slår det opp på internett så kommer det bare opp «lam», og jeg er ikke en sau for jeg har ikke krøllete hår, men jeg tror jeg er våryr som i glad og ikke våryr som i småregn, for i kveld er det sol og jeg er yr.

Hvorfor veit jeg ikke, kanskje det er sola, kanskje det er knoppene som dukker opp på greinene og jeg vet at de snart springer ut i blomster og epler og det som finnes og det gjør meg glad. Kanskje det er treninga eller vennene eller det faktum at jeg ikke har drukket meg full på søtten dager, eller kanskje det bare er noe, men det er i alle fall ikke noen, det veit jeg, for jeg har ingen mann i livet mitt, det har jeg sørga for.

Kanskje det er minnene fra denne tiden i fjor og i forifjor og du veit hvem du er, men jeg har i alle fall laget meg en liggeliste på Spotify og jeg er klar for sommeren, og jeg kan ikke akkurat høre på den spillelista på jobb, det hadde ikke passa seg, men jeg hører på den akkurat nå og jeg er ikke som regnet, men det kiler i magen og det er blå himmel og sola har ikke gått ned enda.

Snart er det sommer, men akkurat nå har det gått opp for meg at det er vår, jeg tror det skjedde i det jeg begynte å skrive i dag, og herre det er snart mai du skjønne milde, og det finnes ikke noen, men noe er det.

Kanskje det er mer enn pollen i lufta?